Her kommer noen enkle og nyttige tips for dine turer i fjellet.

- Hold varmen på kalde dager

- Velg riktig sekk

- Slik pakker du sekken

- Hva bør du ha i sekken

- Velg riktig fjellstøvler

- Velg riktig telt

- Velg riktig sovepose

- Gjør opp bål i allslags vær

- Vedlikehold av fjellstøvler

Tilbake til Friluftsliv

Velg riktig skotøy for fjellet

Riktig og godt skotøy er noe med det viktigste på fjellturen. Tørre og sårfrie føtter gir deg energi til de ekstra bakkene og de litt for lange dagsetappene. Støvlene bør være vanntette og ha god støtte.

En investering i fjellstøvler er noe mange ikke gjør ofte. Derfor kan det være lurt å sette seg litt inn i forskjellige typer støvler før man kjøper. Det å investere i litt dyrere støvler enn man hadde tenkt kan ofte være avgjørende for utbytte du har av turen.

Lette fjellsko
Lette og stabile sko. Disse skoene er lette å gå i, samtidig som de gir god støtte. Her er Alfa, modell Horn. Modellen Thor Inge Kristensen har valgt til sin Norge på langs-tur. Forhandles av B. Hall, Mo i Rana.
 

Lærstøvler
Hvis du skal ha en sko som passer for alle typer terreng (tørt, vått, hardt, mykt) så er en lærstøvel det suverent beste - med eller uten vanntett membran. Lær er veldig holdbart, og med rett vedlikehold er det omentrent vanntett. Veldig stor slitestyrke. Jo tykkere læret er, jo mer vannavvisende vil støvelen være. Men helt vanntett vil den ikke bli. Sømmenes utforming, lissesystem, overgang mellom såle og overdel samt din innsats med vedlikehold vil være avgjørende her. Tykkere lær vil gi en tyngre sko, men også økt støtte til fot og ankel. Samt lengre levetid. Tenk også på at jo færre sømmer, jo bedre.

Solid lærstøvel med vibramsåle er en god investering

Vanntett membran (Gore-Tex, Sympatex og andre)
Dette er en membran som er satt inn i skoen for å gjøre den vanntett, mens den samtidig skal være pustende. Altså, fuktigheten skal ut men ikke inn. Mange har funnet sin drømmestøvel med membran.
Vist her er Walk King fra Alfa

Andre materialer
Det er også støvler som er laget av en kombinasjon av nylon og lær. Disse har selvfølgelig sine fordeler, men til fjellturer hvor man må regne på bekker og myrer vil de ikke holde deg tørre. De er lette og behagelige, og de puster godt. Passer bedre for skogsturer, vei og sti.
Så har vi kunstlær. Billig i innkjøp. Men husk at de ikke puster i det hele tatt, så du blir klam og kald. De er ikke spesielt holdbare og de smelter om du kommer for nærme bålet.

Så hva skal du se etter?

• Lærtykkelse (går fra under 2mm og opp til over 3mm)
• Få sømmer gir mindre sjanse for feil og lekkasjer
• Lisseringene. Åpne hemper i stedet for runde maljer i selve skinnet. Gir en mer vanntett sko, mer solid og lettere å håndtere
• Overgangen mellom såle og overstøvel. Her bør det være en kraftig gummikant rundt. Gjerne 3-4 cm.
• Jo høyere støvel, jo mer støtte til ankelen, og den holder deg tørrere over bekker og myrer. En langturstøvel bør gå over ankelen. Men husk at lengre støvler gir høyere vekt, samt at de kan bli veldig varme på sommeren
• Sålen på skoen. Vibram er et veldig godt valg. Solid og god gripeevne

Når du skal finne skoen i butikken bør du ta deg god tid. Tenk deg ut i forveien hva du trenger. Prøv med gode sokker og såle i skoen.

Snør skoen skikkelig på deg. Kjenn på førsteinntykket. Skoen skal ikke være trang noen steder. Reguler eventuelt snøringen. For å unngå gnagsår, pass på at skoen ikke glipper i hælen.

Siden føttene sveller litt når man går, må skoen ikke være for trang i utgangspunktet. Men en slik støvel vil gå seg litt ut etter hvert.
Press tærne helt frem i tuppen. Hvis du kjenner tuppen mot tærne bør du velge en størrelse større. Med tærne helt i tuppen skal du lett få plass til en finger bak helen.

Prøv sko helt til du er fornøyd. Og med tanke på pris, husk at skoen vil vare i mange år.

Hold varmen på kalde dager

Slik kler du deg i vinterfjellet

Å holde seg varm og tørr på kalde dager i fjellet er viktig. Derfor er det nødvendig å tenke litt på hva man kler på seg. Her er noen grunnregler som holder deg varm selv på isende kalde dager.

Ull, ikke bomull
Transporter bort svette bort og ut fra kroppen.
Hindre at vann og vind kommer inn til kroppen.
 

Innerlag
Når man er i aktivitet vil man svette, så det er veldig viktig at du benytter et undertøy som transporterer fuktighet. Ull er det helt klart beste. Det isolerer og transporterer fuktighet. En blanding av ull og kunststoffer fungerer også.

Vanlig superundertøy f.eks polyester transporterer også fuktighet, men har ikke de samme isolerende egenskapene som ull, og det kan bli kaldt når man tar pauser.

Ikke bruk bomull. Det transporterer fuktighet dårlig og blir tungt når det blir vått.

På beina
På bena bruker du ullsokker innerst. Men husk på at det ikke skal være trangt i skoen. Det fins mange gode ullsokker i butikken som ikke gir gnagsår.

Lange gamasjer beskytter ekstra mot vind

Mellomlag
På kalde dager trenger du et mellomlag. En tynn ullgenser eller en fleece. Fleece er lett og snedig å ha i sekken. Gensere med glidelås i halsen er praktisk da du lettere kan regulere varmen.

Ytterjakke
Bør være vindtett.
Tykke vanntette og pustende bomullsanorakker gir mye mer varme enn f.eks Gore-Tex. Så i bitende kaldt vær er nok dette bedre. Gore-Tex egner seg godt i mildt og vått vær. Velg en jakkemodell som kan snevres inn i livet. Det holder kulden lettere ute.

Bukser
Nikkers eller lange bukser, gjerne i vevet bomull (for kaldt vær). I mildvær er Gore-Tex praktisk.
Husk at anklene er spesielt utsatt for varmetap, så bruk gamasjer om du velger nikkers.

På hodet
Vindtett lue eller en tykk ull-lue. Hodet er et stort varmetap. Viktig! Om du bruker ull-lue, trekk hetten over hodet hvis det blåser.

Hendene
Tykke ull-votter eller vindtette votter. I mildvær er det en fordel med vanntette votter.

Halsen
På kalde dager kan det være en fordel å bruke skjerf eller hals. Det gir ekstra beskyttelse mot vinden.

Velg riktig sekk

Feil type sekk kan gjøre fjellturen til et mareritt.
Derfor er det viktig å finne den sekken som passer til deg.

• Solid materiale
• Polstret hoftebelte og skulderremmer
• Justerbar rygglengde
• Gode strammesystemer for skulderremmer
• En bred sekk gir flere muligheter ved pakking
• Åpning i topp og bunn er et must
• Avtakbare sidelommer er et pluss
• Tilslutt bør sekken har gode utvendige festemuligheter for ski, liggeunderlag, stegjern osv.

Prøv forskjellige typer sekker og finn den som passer til din kroppsform. Gjerne få de i butikken til å legge noe tungt i sekken. Det er først da du kan kjenne egenskapene til en god sekk.
Det fins også anatomiske sekker som er spesialdesignet for kvinnekroppen med bredere hoftebelte, annen design på ryggen og brystremmen.
Sekkene har forskjellige bæresystemer

Anatomiske sekker:
Dette er sekker som er tilpasset kroppens form på en helt annen måte en pakkrammesekkene. Sekkene kommer i mange forskjellige former og størrelser. Vanlig størrelse er 60-90 liter for kvinner og 80-100 liter for menn.
Anatomiske sekker har bedre bærekomfort enn pakkrammesekker ved "normal" oppakning (opp til ca 30 kg). I tillegg er den smidigere. For normalt turbruk vil nok en anatomisk sekk være det beste alternativet. Sekkene av forskjellig merke har forskjellige løsninger på lommer, reimer og andre festeordninger, så her må man se hva man ønsker og syntes er praktisk. Prisen varier med kvalitet, og da spesielt med tanke på bæresystemet. Spør deg godt for i butikken.
 

Pakkrammesekk
Har en ramme av aluminium. Disse sekkene er ikke så vanlig lenger. Men de fleste "litt eldre" har nok en gammel pakkrammesekk liggende. Dette er utrolig solide sekker som du kan laste det du greier å bære på. Den har sitt fortrinn først og fremst for den som bærer tungt, og den tåler røffere behandling enn anatomiske sekker.

Dagstursekker
Dagstursekker er gjerne i størrelsen 15-50 liter. Disse er litt enklere utformet enn store tursekker. De bør sitte godt og være behagelig med en oppakning på i alle fall 10 kg. Det er en fordel om også dagstursekken har hoftebelte. Utvendige festeordninger er en også fordel, og gir deg større nytte av sekken.

Det første man må gjøre når man skal ha seg ny sekk er å finne ut hva man skal bruke sekken til.

• Skal sekken pakkes tungt
• Skal du gå lange eller korte turer
• Størrelse
• Anatomisk eller rammesekk
• Hvilke lommer og løsninger syntes man er praktisk
• Hvor mye vil du betale for sekken

Svarene her vil gi deg en god peiling på hvilken type sekk du har behov for. Sekker kommer som alt annet i mange forskjellige kvaliteter. Spør deg frem i butikken, og prøv forskjellige sekker og merker.

Slik pakker du sekken riktig

For maksimal komfort er det viktig at du har en sekk som passer deg. Spesielt hvis du går lange turer.
Selv kan du hjelpe på med å pakke riktig. Det hjelper både på det praktiske og det komfortable.
Det er viktig at sekken er så stabil som mulig.

• Det kan være kjekt å kle sekkeposen med en søppelsekk, slik at du holder tingene 100% tørre
• Pakk sekken din selv
• Bruk pakkliste. Unngå mye unødvendige saker
• Ha faste plasser for småting du får bruk for underveis slik at du slipper å lete etter dem (drikke, snacks ol.)
• Få mest mulig av sakene ned i sekkeposen
• Prøv å ha minst mulig utenpå sekken. Da blir den mer stabil, og man unngår å sette seg fast.

• Klær, sovepose og andre lette ting pakkes langt ned i sekken
• Tyngre ting som telt og kokeutstyr pakkes lengre opp, og inn mot ryggen
• Ting man kanskje får bruk for (regntøy, sokkeskift ol.) pakkes øverst
• Hvis man skal ha noe utenpå sekken, bør det være lette ting som sovepose og liggeunderlag
• Når du er ferdig pakket, stram alle reimer og gjør sekken kompakt. Dette gir bedre stabilitet

Velg riktig telt

Teltet er din bolig på tur. Når du glider ned glidelåsen for kvelden skal det holde deg tørr, varm og fri for insekter og andre krypdyr. Men hva bør du se etter i et telt.

Det er i hovedsak 4 typer telt

Kuppeltelt
Har form som en iglo. Har en sirkelformet grunnflate og er som regel et helårstelt til ekstrembruk. Er selvbærende og kan settes opp uten plugger og barduner i lite vind.

Tunneltelt
Det klart mest solgte teltet. God stabilitet i vind

Mønetelt
To skrå langsider og en stående stang i hver ende. Er ikke så stødig i vind. Mest et sommertelt.

Stort spisstelt

Dagen lavvu har bare en midtstang, og vekten er ikke så stor. Ca 5 kg for lettvektslavvu med 8 sengeplasser. Sosialt med mulighet for bål. Ikke så stabil i sterk vind.

Når skal du ligge i telt?
Med tanke på at telt er en investering man ikke gjør ofte så bør man ikke angre på det valget man har gjort. Kanskje bør man gå opp en modell fra den man har bruk for i dag. Kanskje vil ditt behov utvide seg.

Hvor mange pleier dere å være på tur?
Drar du kun alene er det mange lette enmannstelt. Men som regel drar man minst to på tur. Da kan det holde med et tomannstelt. Men et tremannstelt vil øke en del på komforten. Bedre plass til bagasje. Og på regntunge dager blir det litt mer luksus å breie seg på.
Om dere drar en hel gruppe på tur vil kanskje en lavvu være tingen. Det gir jo noe ekstra til det sosiale.

Telt ser egentlig like ut. Uansett pris. Men det er store kvalitetsforskjeller.

Husk på dette

• Ytterstoffet bør være av ripstop nylon for ikke å revne ved hard belastning
• En-duks Gore-Tex er ekstremt lette. Ca 1,7 kg for et 2-mannstelt
• Sjekk sømmene og glidelåsene. Her vil du finne kvalitetsforskjeller. Et kvalitetstelt vil ha flere sting pr cm. Se på avslutningene og detaljene. Se at glidelåsen er toveis
• Stengene bør være av aluminium og ikke glassfiber (sprekker mye fortere)
• Sjekk ventilasjonsmulighetene. Kondens er velkjent i nylontelt. Bør være god mulighet for gjennomtrekk.
• Med telt er det slik at man får det man betaler for. Gå for et kjent merke. Det vil nok lønne seg i det lange løp.
• Skal du ha et helårstelt: Pass på at teltet har stormmatter som stikker tilstrekkelig langt ut fra sidene. Bør være 20-30 cm. Disse legger man snø eller stein på når man er på fjellet for at teltet skal tåle sterk vind. Det bør være 10-12 barduner og snøplugger bør leveres med.

Vekt kontra boplass
Tyngden av teltet er selvfølgelig viktig. Og her må du ta et valg. Orker du bære litt tyngre for bedre komfort. Spesielt på gråværsdager er det godt å ha litt større plass i teltet.
Hvis turene er lange og krevende; sats på et lett telt. Er det for kosens skyld, så sats på et telt der du slipper å stable deg inn i teltet.

Velg riktig sovepose

Etter at teltet er satt opp og egg og bacon er fortært...
Hva er vel mer koselig enn å krype ned i en god og varm sovepose etter en tung og slitsom dag i fjellet?!

Soveposen skal holde på luftlaget rundt kroppen. Denne luften er varmet opp av kroppsvarmen og er barrieren mellom deg og den kalde uteluften. Og jo kaldere det er ute, jo tykkere og mer kompakt må soveposen være for å kunne holde på dette luftlaget.

Så med dette i bakhodet kan du velge ut den soveposen som passer akkurat til ditt bruk. Skal du ligge ute på vinteren, eller kun om sommeren. Uansett må du finne ut det kaldeste du kommer til å ligge ute i, så må du legge til en liten sikkerhetsmargin. Alle posene i butikken har temperaturangivelse. Generelt er det litt bedre å være for varm enn for kald. Du kan jo glide opp og lufte deg. Men om du skal ha en skikkelig god vinterpose, kan det være lurt å i tillegg kjøpe en billigere pose for bruk om sommeren

Dun eller syntetisk

Dun er naturmateriale. Hentet fra gås eller and. De samme underfjærene som gir fuglene den ekstreme isolasjonen blir brukt i soveposer.

• Dun er varmere
• Dun er lettere
• Dun komprimeres lettere
• Dun er mye mer holdbart

Men

• Dun mister isoleringsevnen når det blir vått
• Dun er dyrere enn syntetisk, men husk at det er mer holdbart

Syntetisk stoff er kunstfiber som er fremstilt som hule tråder, eller ørsmå rør for å holde bedre på luften og minske vekten. Mesteparten av soveposene som selges i dag er syntetiske.

• Syntetisk er billigere enn dun
• Syntetisk mister ikke all isoleringsevne selv om det blir vått
• Syntetisk er ufarlig for allergikere

Men

• Syntetisk kan ikke komprimeres så mye som dun
• Syntetisk er tyngre av vekt for sammenliknbar varme
• Syntetisk er stivere enn dun og legger seg ikke så godt til kroppen
• Syntetiske fibrer "synker sammen" over tid

Til venstre en dunpose og til høyre en syntetisk pose.

Ytterstoff
Alt stoff i posen må være pustende slik at kondens ikke skaper fuktighet. Noen poser har anti-glistoff på undersiden slik at den ikke skal gli av liggeunderlaget. Noen ytterstoff tåler litt vann, men ikke regnskurer.
Du kan ha et regntett yttertrekk utenpå posen. Men husk på at det må være pustende for å unngå kondens. Et slikt trekk vil øke komforttemperaturen med 5-7 grader.

Ekstremposer
Ekstremposer kan ofte bestå av 2 eller 3 poser. Bør ha dampsperrepose for å forhindre at fuktighet fra kroppen trenger ut i ytterposen. Alle sømmer bør være sveiset.

Andre ting man bør tenke på ved kjøp av sovepose

• Sjekk om posen passer dine mål. Personlengde er oppgitt
• Det fins poser spesielt for kvinner
• Har posen halssnøring for å holde på varmen
• Er det toveis glidelås slik at du kan åpne ved føttene. Da kan posen også brukes som dyne og du kan kople sammen flere poser.
• Er det hodehette med strammemuligheter
• Hvis du er stor kan du vurdere ekstra bredde

Gjør opp bål i allslags vær

Bålet blir ofte høydepunktet under fjellturen. Der samles vi rundt, koker kaffe og deler gode historier. Det er mer til bålet enn bare varmen. Vi liker rett og slett å se på bålet.

Men hvordan gjøre opp bål i allslags vær. De fleste av oss er ikke så drevne i å gjøre opp bål i øsende regnvær, og da kan det være kjekt med noen tips.
Noe som garanterer suksess er sagflis dynket med parafin. Parafin fordamper ikke slik som vanlig tennvæske, så det kan du ha med i en liten boks med lokk på. Dryss ca en teskje over flisene i bålbunnen, og du vil raskt få fyr.

Å ha med en liten sag når du skal sanke ved gir deg en fordel, men man kan sparke frem mye god ved med gode støvler og sterke bein.
Om du har plass og orker å bære så får du de fineste bålene hvis du har med deg en liten øks for å dele stokkene du finner.

God ved
Generelt er alle nedfallstrær, døde trær eller døde deler av trær god ved. Forutsatt at det er er tørt. Våt ved er tung ved, mens tørr ved er lett.
På fjellet er det mye bjørk. Bjørk er glimrende bålved. Neveren på bjørka er inntrukket med olje, og egner seg bra til oppfyring.
Hvis du vet det nærmer seg tiden for å slå leir, så begynn å se etter opptenningsved eller never. Det kan være verdt å stanse opp og fylle sidelommene i sekken med never eller einer.

Hvordan fyre opp bål
Legg noen tykke stokker eller greiner som bunn. Dette hindrer at du må fyre opp rett på den våte bakken. Skal du lage bål i snøen er dette en nødvendighet.
Legg deretter to tykke stokker i en V, pekende med vindretningen. Inne i spissen av V'en lager du til ildstedet.
Hvis du har bjørkenever legger du det nederst. Har du tørr kvist brekker du de i passe lange biter (ca 10 cm) og legger som andre lag. Hvis ikke spikker du fliser av annen ved. Så går du gradvis over til tykkere kvist/ved. Stable dette luftig. Ingen oksygen, ingen ild. Så lager du klar litt større ved og legger ved siden av bålet. Så er du klar til å fyre opp. Vær tålmodig. La ilden ta fyr i ett lag før det går over til neste.
Når du har fått skikkelig fyr og en skikkelig glohaug kan du legge tykkere stokker på. Har du lange stokker kan du bare skyve dem inn på bålet etter hvert som de brenner av.

Nå har du et stort fint leirbål med minimalt av vedlikehold. Som regel vil det være litt glo igjen på de tykke stokkene neste morgen. Så litt tørrkvist og pust så har du fyr til morgenkaffen.

Hvordan holde fjellstøvlene ved like

Fjellstøvler trenger pleie og omtanke. Uten dette tørker de inn og sprekker akkurat som oss. De er jo laget av hud.

Med enkelt vedlikehold bevarer du støvlene dine like gode år etter år.

• hold støvlene mest mulig vanntett
• støvlene skal være pustende - og fortsette å være det
• læret skal holde seg mykt

Ta ut sålene så de får tørket skikkelig. Hvis du skal vokse støvlene er det en fordel å ta ut lissene.

Bruk vann og skyll bort det verste av gjørme og skitt. Bruk en børste

For å forhindre lukt kan du av og til rengjøre skoen inni med lunket vann. Dette vil ikke skade foret. Støvler uten Gore-Tex kan vaskes med litt såpe. Støvler med Gore-Tex vaskes kun med rent vann.

Sett støvlene til tørk. Men aldri tørk støvlene i sollys eller ved en sterk varmekilde. Dette kan føre til et hardt og sprukket lær. Pakk skoene med avispapir, ta dette ut etter noen timer og la støvlene lufttørke.

Det beste er å impregnere støvlene før de er helt tørre. Da er porene fortsatt åpne og impregneringen vil trekke dypere inn. Glatt lær trenger jevnlig tilførsel av voks, men kan med fordel impregneres iblant.

Voks er næring til skoene. Dette gjelder også sko med Gore-Tex. Gni på voks med en tørr fille. Vær nøye med å dekke alle flater. Gjør dette jevnlig for å holde en myk og god sko.

Beskytt lisseringene og hempene mot rust med voks, fett eller vaseline.

Tilbake til Friluftsliv